Arbeide med Lin (hør, Linum usitatissimum)
Det vitenskapelige navnet usitatissimum betyr det sværtanvendelige linet*), og er et meget passende navn på denne vakre og nyttige planten!
Lin er en ettårig plante med lange, tynne stilker og tallrike, smale blader. Frukten er en kapsel, hvor de velkjente brune, glinsende linfrøene utvikles.
Når fiberlinet høstes skal det trekkes opp med rot. Stenglene samles i bunter og tørkes. Før man starter selve beredningen av fibrene må frøkapslene rispes av.
Første trinn i beredningen av fiber er røytingen. Det er en biologisk prosess, som innebærer at mikroorganismer ”spiser opp” limstoffet som binder fibrene til veden i stenglene. Røyting skjer på bakken (bakkerøyting) eller i vann (vannrøyting). Det er viktig å stoppe røytingen til ret tid, ellers bytes selve fibrene ned. Et gammelt uttrykk for att røytingen var gått for langt, var ”at de går opp i stry”.
Etter røytingen tørkes linet igjen.
Neste trinn er bråking. Da brekkes veden i strået opp slik at selve fibrene kommer frem.
Deretter er det tid for ‘skaking’. Den nå mer bøyelige bunten med lin legges da over skakestolen og med skakkekniven fjernes vedrester. Neste steg er hekling. Først bruker man en grov og deretter en hin hekle for å “kjemme” linet fritt for flis. Hekla ser nærmest ut som en spikermatte. Etter heklingen er linet klart til spinning.
Det finnes to variande av lin: fiberlin og oljelin.
Fiberlin, som også kalles spinnelin, har lange stengler (70 – 120 cm) med få sideskudd. I stengelen finnes punter med sterke fibre som kan spinnes til tråd. Oljelinet er kortere (40 -70 cm) med mange sideskud. Olielin får flere kapsler enn fiberlin, og egner seg derved bedre for dekorasjoner.
Lin skal sås grunt, ikke mer enn 2-3 cm dypt, såmengden bør være 12-16 g per m2, Tid for å så er avhengig ay hvor i Norge man bor og været på forsommeren. Her på Østlandet sår man mellom 7.-20. mai. Man kan så lin i pallekasser,
Vil du vite mer om lin? Gå gjerne inn på nettsiden til Norges Linforening: norges-linforening.no
Naturhistorisk museum
*) Eller nok rettere: «det svært nyttige linet», som der står allerførst på norges-linforening.no
